Positiv utvikling for diabetespasienter

Positiv utvikling for diabetespasienter
av Jørn Wad

Det har vært en positiv utvikling når det gjelder behandlingen av diabetespasienter her i landet. Flere får god oppfølging enn tidligere, og mange får en svært god omsorg fra sin fastlege. Likevel er det mulig med forbedringer, spesielt når det gjelder testing av albuminuri.

Åsne Bakke er overlege ved Stavanger Universitetssykehus og PhD-stipendiat tilknyttet Universitet i Bergen, og har, sammen med forskere i Bergen, Stavanger, Oslo og Bodø, nylig gjennomført en undersøkelse blant knapt 9500 personer med diabetes type 2. Av dem var 55% menn, gjennomsnittsalderen var 66 år, diabetesvarigheten var i snitt 7 år på undersøkelsestidspunktet og 22% var daglige røykere. Gjennomsnittlig BMI var på 29,2, forteller hun.

Konklusjonen

-Hva ble i store trekk konklusjonen av undersøkelsen?

-Man må kunne si at hos personer med diabetes type 2 er blodsukkerkontrollen god i Norge. Den er omtrent på likt nivå som undersøkelsen fra 2005, og like god som i Sverige og Skottland, som vi sammenligner oss med. Jeg fant en forbedring når det gjaldt både blodtrykkskontroll og lipidkontroll. Likevel bør flere få startet eller intensivert den medikamentelle behandlingen av blodtrykk og høyt kolesterol. Andelen som ble undersøkt for mulige senkomplikasjoner i nyrer, føtter, øyne var imidlertid for lav i forhold til det retningslinjene anbefaler, understreker hun. Derfor er det rom for forbedringer her.
-Hvordan kan man bli bedre etter ditt syn?
-Trolig ville det hjelpe om flere tok i bruk det såkalte «Noklus» diabetesskjema. Dette vil gi fastlegen en påminnelse om eventuelle manglende undersøkelser ved årskontrollen. Dette anbefales da også i Helsedirektoratets retningslinjer for 2016, forteller Åsne Bakke. I en travel fastlege-hverdag kunne kanskje også en sykepleier eller helsesekretær avlaste fastlegen med enkelte årskontroll-oppgaver. Eller vel så viktig, tilføyer hun: Vi trenger flere fastleger.

Diabetes 2

De aller fleste av landets 216.000 personer med diabetes type 2 kontrolleres jevnlig av fastlegen. Spørsmålet undersøkelsen forsøkte å finne svar på, er om disse pasientene faktisk får kontrollert alt som retningslinjene anbefaler. Når man de behandlingsmålene som er satt, og hvordan ligger vi an sammenlignet med andre land, for eksempel Sverige og Skottland. Det er langt fra første gang en slik undersøkelse har funnet sted, faktisk startet man med slike undersøkelser allerede i 1995. Initialt ble kun personer med diabetes fra Rogaland og Salten inkludert, og derfor fikk de navnet ROSA studiene.
-Men nå er det langt flere som er involvert?
-Ja, i 2014 – eller ROSA 4 som den ble kalt, var det 9464 personer med hovedoppfølging i almenpraksis som ble inkludert. Informasjonen ble innhentet dels elektronisk og dels ved gjennomgang av journaler fra 77 legekontor med til sammen 282 leger fra Rogaland, Oslo, Salten, Akershus og Hordaland, sier Bakke.
Hun viser til at man kjenner til at god kontroll av blodsukker, blodtrykk og lipider (kolesterol) samt røykeslutt er viktig for å forebygge hjerte- og karsykdom og tidlig død blant personer med diabetes type 2. I tillegg kommer at man ved tidlig påvisning av mikrovaskulære komplikasjoner (ødeleggelse av små blodårer) kan starte behandling og dermed forhindre eller forsinke utviklingen av nyreskade, nerveskade og skade på synet.

Godt resultat

Under denne undersøkelsen var det Helsedirektoratets retningslinjer fra 2009 som gjaldt. De er senere blitt noe innskjerpet for kolesterol-kontroll, men ut fra disse retningslinjene er det grunn til å være positive i forhold til resultatene, synes Bakke:
-Det betyr imidlertid ikke at vi har grunn til å være fornøyde. Det er fortsatt en del personer som ikke får den oppfølging vi må ha grunn til å forvente ut fra retningslinjene, og det er derfor viktig at vi gjør noe med akkurat det. For eksempel gjelder det den urinprøven man skal ha minst en gang i året for å sjekke for eventuelle nyreskader. Her var det bare 30% av pasientgruppen som hadde fått gjennomført dette, og det er for dårlig, rett og slett.
-Men det var også positive sider ved undersøkelsen sa du?
-Ja, bevares. Det var mer enn 85% av pasientene som hadde blitt målt for HbA1c (langtidsblodsukker), blodtrykk og lipider i de siste 12 månedene. Dette er bra. Røykestatus var dokumentert hos mer enn 80%. Men kun halvparten hadde oppgitt vekt i journalen. Sannsynligvis burde denne andelen vært mye høyere, siden vektreduksjon er viktig for mange med diabetes type 2, understreker hun.

Risikofaktorer

-Vil du si det var overraskende at så få hadde levert urinprøve de siste 12 måneder?
-Ja, det vil jeg si, for det er en enkel undersøkelse og viktig for å kunne påvise eventuell albuminuri. Studier har vist at dette er en viktig risikofaktor for hjerte og karsykdom. Oppstart med såkalte ACE-hemmere eller AII-blokkere kan redusere albuminuri, og beskytte mot videre utvikling, forklarer hun. Til tross for anbefalinger fra Helsedirektoratet har ikke denne undersøkelsen blitt bedre siden 2005.
-Hva med undersøkelsen av føtter?
-Heller ikke det er bra nok, for det er bare ca 25% som har en dokumentert sensibilitetsundersøkelse de siste 15 månedene. Det kan jo tenkes at fastlegene ikke synes dette er nødvendig i en travel hverdag, og at det derfor blir nedprioritert. I tillegg finnes det ingen god behandling for selve nevropatien, minner hun om.
-Er det ingen ting man kan gjøre ved nevropati?
-Vel, blodsukkerbehandlingen bør optimaliseres i slike tilfeller og spesielle hensyn ved valg av fottøy må tas, f.eks. bør man da ikke gå barbent eller i sandaler om sommeren. I tillegg må de med nevropati daglig sjekke føttene sine selv, fordi man rett og slett kan ha fått en stein i skoen som kan gnage og lage sår uten at man merker det. Derfor anbefales regelmessig fotterapeut, og føttene bør i tillegg inspiseres av helsepersonell årlig. Årskontroll er nemlig anbefalt både av norske og internasjonale retningslinjer for personer med diabetes 2 allerede fra sykdommen oppdages første gang. I Sverige og Skottland fikk 80-95% undersøkt føttene sine. Tallene er for 2014 slik at de er sammenlignbare med undersøkelsen vår med data fra 2014, opplyser Åsne Bakke.

Øyebunn

-I tillegg bør man også få undersøkt øynene sine?
-Ja, og 60% av de som var med i undersøkelsen hadde da også fått en øyebunn-undersøkelse. Det er imidlertid litt mindre enn tallet for 2005. Når det er sagt, kan det hende at prosentandelen er satt litt for lav, hvis noen øyeleger ikke sender epikriser til fastlegene. Øyekontroll hvert annet år for å påvise retinopatiforandringer er viktig for personer med diabetes 2. I Sverige og Skottland fikk ca 90% utført undersøkelse av øyebunnen, tilføyer hun.

Røyking og diabetes

-Hva tenker du om at nesten en firedel i den undersøkte gruppa røyker?
-Det var overraskende. I den generelle befolkningen i Norge har andelen daglige røykere falt fra 24% til 13% og det er kjempeflott. Men, de som har type 2 diabetes har dessverre i utgangspunktet en øket risiko for hjerte- og karsykdom, og røyking hos dem øker risikoen ytterligere. Studien viser at motivering av røykestopp blant de som har diabetes må fortsatt være høyt prioritert, legger hun til.