Norge har et fremragende og godt helsevesen

Norge har et fremragende og godt helsevesen
av Jørn Wad

Vi er heldige i Norge, som har et fremragende helsevesen sammenlignet med mange andre land. I grunnen er vi priviligerte. Det har jeg selv opplevd som mor, og kanskje i enda større grad som leder av Norsk Immunsviktforening.

Eva Brox har vært leder av Norsk Immunsviktforening i mange år. Hun har et stort engasjement i foreningens arbeid og opplever at for sjeldne diagnosegrupper, som medfødt immunsvikt er, betyr pasientforeninger svært mye. For vår gruppe er foreningen viktig både i forhold til likemannsarbeid dvs «Den som har skoen på, vet best hvor den trykker», og samtidig er det viktig å være en pådriver for å øke kunnskap og spre informasjon om medfødt immunsvikt. Vårt mål er å bidra til tidlig diagnose og den beste behandling. Med tidlig diagnose og god behandling kan mange leve et bortimot normalt liv på lik linje med andre i samfunnet. På tross av at Norsk Immunsviktforening er en liten organisasjon, har den vært med på å sette søkelyset på flere saker og bidratt til viktige endringer for pasientgruppen og befolkningen generelt. Å drive en forening er utfordrende, det krever engasjement. Som ellers i samfunnet opplever vi det er en utfordring å få folk til å engasjere seg. Mange er travelt opptatt med sitt, og har ikke tid eller overskudd til å engasjere seg. Men det finnes ildsjeler som har opplevd å stå i tøffe og krevende situasjoner og kanskje derfor ønsker å bruker sin kompetanse og erfaring til nytte og hjelp for andre i tilsvarende situasjon, oppsummerer hun.

Kompetanse og Samarbeid

 Kompetanse er enda viktigere innen dette feltet enn på andre fagfelt?

Vel, spesialistkompetanse er så klart alltid avgjørende når vi snakker om sjeldne og alvorlige sykdommer. Det sier seg selv. Men immunologi er jo ganske så komplekst selv for fagpersoner, og det er mye en ennå ikke vet. Heldigvis er dette et felt hvor det forskes mye og en får ny kunnskap. For de mest alvorlige primære immunsviktdiagnosene, er tidlig diagnostisering avgjørende for et vellykket behandlingsresultat. Det er nettopp her inkluderingen av SCID (Severe Combined Immunodeficiency dvs svært alvorlig kombinert immunsvikt) i det ordinære nyfødtscreeningsprogrammet, er så utrolig viktig. Selv om SCID er svært sjelden og alvorlig diagnose, blir det født noen barn i Norge hvert år med denne tilstanden. Til nå har disse barna blitt diagnostisert først etter at de er blitt alvorlig syke eller er døde. Man kan selv tenke seg de lidelser og påkjenninger barnet og familien rundt har vært igjennom. Nettopp av denne grunn har foreningen stått på for å få innført SCID screening for alle barn som blir født i Norge. Det fine er at da kan behandling iverksettes før barnet blir sykt og med sannsynlighet for godt resultat. Derfor er SCID-screening utrolig viktig. Tenk at denne enkle blodprøven kan bidra til at barn blir reddet, behandles og har alle forutsetninger til en normal utvikling og oppvekst på lik linje med andre barn. I tillegg må vi ikke glemme at dette er god samfunnsøkonomi.

Langt framme

– Hvor bra kompetanse vil du si at vi har på dette feltet her i landet?

– Selv om Norge er et lite land med bare rundt 5 millioner innbyggere, er kunnskapen generelt sett god i spesialisthelsetjenesten. Innenfor noen områder er Norge i tetsjiktet, mulig det skyldes “faglige fyrtårn” som har brennende engasjement for faget, pasientene og som bygger faglig nettverk både nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til å samarbeide med pasientforeningen som også har et stort nettverk.

For å kunne gjennomføre SCID screeningen på en effektiv og sikker måte, er det avgjørende at nødvendige ressurser er på plass. Dette gjelder både utstyr og personell. Vi er så heldige å ha akkurat dette på plass i Norge, og det skal vi være glade for, slår hun fast.

Hun kommer igjen inn på hvor viktig det er å være klar over at vi faktisk bor i et land som har et godt helsevesen med gode velferdsordninger.

– Det er viktig og riktig at vi har kunnskap om svært sjeldne tilstander, for dem dette gjelder, kan det bokstavelig talt være snakk om liv eller død. Vi skal være klar over at vi har et helt unikt fagmiljø både teknisk og medisinsk på Rikshospitalet, og dette er det viktig å ta vare på, sier hun ettertenksomt.

– Du nevnte at vi har et svært godt helsevesen i Norge?

– Ja, og det har utviklet seg over mange ti-år både med tanke på kompetanse, systemer og rutiner. Det er viktig at vi forvalter disse ressursene på en god og fornuftig måte.

– Men du sier at det fortsatt er mange tema vi kunne snakket om?

– Vi kunne snakket lenge om folkeopplysning og forståelse for vaksinasjon og flokkimmunitet, medfødte immunsviktsykdommer som omfatter en rekke andre tilstander av varierende alvorlighetsgrad, og mange som er mer vanlig enn SCID. Det er bare så uendelig mange områder en så gjerne skulle ha tid til å engasjere seg mer i, sier hun ettertenksomt.

DEL
Forrige artikkelOm bjørkepollensesongen i Norge